Konditoren som også ble baker

- Nå kan jeg offisielt kalle meg baker også! Det føles bra, litt uvant, men jeg skal fint klare å venne meg til det, smiler en glad og lettet Vibeke Løseth som bestod fagbrevet med glans.

Hun kommer rett fra seks intense timer, hvor hun har bevist for sensorene, at hun har gjort leksa si. Det er ikke småtterier hun har bakt seg gjennom.

Tretti kilo brøddeig er bakt ut til tre sorter brød, alt slått opp for hånd. Julekaker i fleng er formet av fem kilo deig, og fem kilo hvetedeig er formet til to varianter til. Tre kilo wienerbrøddeig har blitt til en stor kringle og tre typer småwienerbrød. Småbakst har tatt form til focaccia og rundstykker.

Det sier seg selv at det blir mange parallelle løp og prosesser på en og samme tid, og at ikke er rom til verken feilskjær eller pauser.

- Det er intenst, det er klart det er det. Når tiden er ute blir du litt utmattet. Men det er jo dette jeg har trent på den siste tiden, sier hun.

 Flere velger å ta fagbrev

I Bakehuset er det i år åtte kandidater som har tatt fagbrev som baker eller konditor, i industriell matproduksjon eller automasjon. Det er flere enn i fjor. HR-sjef Hilde Melfald mener formalisering av kunnskap gjennom fagbrev blir mer og mer viktig.

- Kvalifisert arbeidskraft som kan utvikle, levere og drifte på nye måter er vesentlig. Med økt fokus på lærlinger rundt omkring på bakeriene blir det mer fokus på fagbrev og økt kompetanse hos egne ansatte, sier hun.

Tyngde og faglig trygghet

Ved siden av jobben som produktutvikler konditori i Bakehuset har hun siden november sjonglert deiger i mange størrelser og varianter. Terpet tidlig og sent. Helger. Testet og prøvd ut, endret, testet på nytt. Nøyaktighet i bøtter og spann har hun med seg fra konditoryrket, og tålmodigheten kommer fra hjertet. Hun har eltet og knadd, og følt seg gjennom kilovis med deiger med ulik konsistens.

- Det tar tid å bli ordentlig kjent med deigen. Den lever på mange måter sitt eget liv. Det er så mange faktorer som spiller inn, og det mange små justeringer som kan gi store utslag. Blant annet liggetider, heving, temperatur og fuktighet i rommet, sånne ting gir mye større utslag på brød enn på kaker. Jeg har lært mye om viktigheten av prosess, sier Vibeke.

I konditorfaget er det et stort spekter av ingredienser å forholde seg til og kunne noe om. I bakerfaget er det få ingredienser; mel, vann, gjær, salt og fett, som reagerer ulikt ut i fra mengder, tid og rom.

- Det har vært gøy å få lære så mye nytt og jobbe kreativt i en ny setting. Det gir absolutt mersmak, og gir meg flere strenger å spille på i jobben som produktutvikler. Og så gir det meg mer tyngde og en faglig trygghet. Jeg har tenkt på dette i mange år, og endelig lå forholdene til rette. På mange måter er det riktig å si at det er drøm som har blitt realisert, sier hun.

Liker en utfordring

Det kom ikke ut av det blå at hun også skulle ta fagbrev som baker. Vibeke har så å si vokst opp i et bakeri, og med en far som var både baker og konditor har hun fått det inn med morsmelka.

- Jeg har jo også vært enormt heldig å bli inspirert av flere av kollegaene mine, som har bidratt med råd og innspill i hele prosessen. Jeg til og med hatt en egen mentor på huset. Tusen takk til bakermester Jan Viggo (Nygaard red.anm.) Sånne folk er gull verdt, sier hun.

At Vibeke liker en utfordring er det liten tvil om. Hun har jobbet som konditor mer eller mindre siden fagbrevet i 1994, vært deltaker på Konditorlandslaget og er nå inne som trener, hatt flere deltakelser i NM og VM, ved siden av fast jobb som konditor. Glemte vi å nevne at hun også har en bachelor i økonomi og ledelse på lager?! Hva blir det neste?

- Det må jo bli mesterbrev, det, flirer hun før hun fortsetter.

- I morgen er det fridag og julegaveshopping på agendaen. Én utfordring av gangen.