Kveldsmaten - måltidet som samler familien

Fram til 1800-tallet ble varm mat tilberedt i kjøkkenpeisen, eller til og med over åpen flamme i stua. Så kom jernkomfyren, først vedfyrt - og etter hvert elektrisk. Gjærbaksten fikk sin revolusjon, brødskiver kom på tallerkenen og kveldsmaten ble et samlingspunkt i norske hjem.

Kveldsmaten kom med Oslofrokosten

Annechen Bahr Bugge har skrevet om den norske måltidsrytmen. I boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar hun for seg spisevaner i Norge fra 1500-tallet og frem til vår tid.

– I bondesamfunnet var det grøt og velling til så godt som alle måltider, men med vedkomfyren på 1800-tallet fikk husholdningene mange nye muligheter. Baking av brød erstattet flatbrød.

Forfatteren som også er forsker på Oslo Met, viser til Oslofrokosten når vi spør om kveldsmaten er et særnorsk fenomen.

– Oslofrokosten fikk sin opprinnelse i skoleåret 1929-1930. En skolelege som var opptatt av barnas kosthold oppdaget hvor viktig vitaminer er. Han ønsket den gang barna bort fra kokte måltider, og i stedet kom han med råd om brødmat og mer råkost, sier Bahr Bugge. Oslofrokosten ble i 1932 innført ved alle skoler i byen.

– Det var med Oslofrokosten vi virkelig begynte med brødmat til kveldsmat, sier forfatteren.

Kveldsmat samler familien

Omtrent fire av ti spiser kveldsmat i dag, med høyest frekvens blant ungdom og barnefamilier. Nordmenn spiser i snitt to til tre brødmåltider per dag.

Forskeren forteller videre at nordmenn i snitt spiser to til tre brødmåltider hver dag.

– Norge har med det noe som kalles kaldmat-kultur, ganske så likt som Danmark, mens Sverige og Finland er varmmat-kultur. Da brødskalaen kom ble vi mer opptatt av måltider som består av grovt brød, sier Bahr Bugge.

At vi spiser mindre kveldsmat har trolig ikke betydning ernæringsmessig, men for familien er den et samlingspunkt som forfatteren mener er blitt borte.

– Måltider er et viktig samlingspunkt for travle familier. Kveldsmat kan derfor være viktig del av omsorgsrollen, sier Bahr Bugge.